Utledninger vil eiendomsinvestere i Norge

TIL NORGE: Utenlandske investorer vil kjøpe eiendom i Norge qg vil aller helst ha staten som leietaker. Arsaken er de lave rentene over hele Europa, sier sje­føkonom Harald Magnus Andreassen.

Av Magnus Lysberg (tekst) og
Tom Henning Bratlie (foto)


< VELFERDSINVESTERINGER: Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen på jobb i Sparebank 1 Markets i Vika i Oslo. Andreassen forklarer utenlandske investeringer i norske velferdsbygg med flukt fra lave renter i Europa.


Fra null til 70 milliarder på fire år. Det er den usannsynlige historien om det svenske ei­endomsselskapet SBB, som på svært kort tid har blitt et av de største nordiske eiendoms­selskapene. Klassekampen har i flere saker sett på hvordan SBB har bygd seg opp. Selskapet har spesialisert seg på opp­kjøp av offentlig eiendom i Sverige, eiendom som siden leies tilbake til det offentlige. Som Klassekampen tidligere har skrevet, sikter SBB nå mot å bygge seg opp i Norge. Eiendomskjøpene er i stor grad finansiert av lån. SBB har hentet inn mye penger fra internasjonale kapitalmarke­der. Det er investorer som røm­mer fra svært lave renter i Eu­ropa, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Spare­bank 1 Markets. – Det er egentlig ganske enkelt. Rentenivået er svært lavt, og i mange land er det faktisk negative renter. Det betyr at investorer som kjø­per statsobligasjoner etter noen år sitter igjen med min­dre enn det de kjøpte obliga­sjonene for, sier han. -Det skaper et veldig sterkt behov for å finne sikre inves­teringer med litt høyere av­kastning, sier han.

Jakter avkastning
Rentene har vært lave i Euro­pa siden finanskrisa for mer enn ti år siden. Resultatet er at store investorer, som for ek­sempel pensjonsfond, må fin­ne nye steder å gjøre sikre in­vesteringer. Dersom pensjonsfondene nå setter penger i statsobliga­ sjoner, er ikke lenger utbyttet stort nok til å kunne betale folks pensjoner. Derfor har eiendomsmarkedet blitt mer attraktivt, forteller Andreassen. – Dette er investo­rer som leter etter in­vesteringer der risi­koen blir sett på som lav, men som har litt avkastning, sier han. 

SBB markedsfører seg som et selskap rettet inn mot det offentlige, der velferdsstatene i Norden er langsiktige leietakere. Det svenske ei­endomsselskapet SBB har fått ratingen BBB minus av det ameri­kanske ratingbyrået Standard and Poor, tross høy gjeld. Kredittverdighets­kodene strekker seg fra A til D. Koden BBB regnes som en middels trygg investering. Ratingbyrået begrunner den forholdsvis gode ratingen med at selskapet har en svært trygg forretningsmodell, tross en «betydelig» finansiell risi­ko. Andreassen sier han forstår hvorfor internasjonale inves­torer nå er interessert i å in­vestere i de nordiske velferds­statene. -Når rentene er så lave som de er nå, er det attraktivt å in­vestere i eiendom med lang­siktige og betalingsdyktige leietakere. Rentene gjør at in­vesteringer som før var uin­teressante, nå er blitt interes­sante for mange, sier sjeføko­nomen.

Kjøpte barnehager
Dagbladet har den siste tida skrevet om et australsk opp­kjøpsfond som har investert i 12 norske barnehager. Barnehagekjeden Gnist solgte 11 barnehager til det australskregistrerte fondet Pioneer Public Properties i desember 2019. Det er ikke kjent hvor stor salgssummen var. Pioneer Public Properties spesialiserer seg på kjøp av velferdsbygg i nordiske land. De eier en rekke barnehager, som så leies ut igjen til selska­pene som driver barnehage­ne. SBB og Pioneer Public Pro­perties er selskaper som spe­sialiserer seg innen såkalt samfunnsbygg, bygg som lei­es ut til til det offentlige. Dette er en del av en trend, sier Andreassen. Sjeføkono­men ser likevel farer når man­ge investorer ser mot små ei­endomsmarkeder som det svenske og det norske. – I en sånn prosess er nok mange villige til å gå for langt, og betale for mye for eien­dommene. Dette er også nor­ske investorer med på. Det kan drive opp prisene, sier Andreassen. Resultatet kan bli svært stor gjeld og priser som blir liggende for høyt. Andreassen sier han ikke tror selskapene tar stor risiko på kort sikt, men at det på lang sikt kan bli vanskelig å opprettholde vek­sten. -Vi vet det at alle store kri­ser i finanssystemer kommer av at det har bygd seg opp for stor gjeld, sier han.

 

Se oppslaget i Klassekamoen her!